Svarttrosten - hvem trenger husdyr?

Svarttrosten er den av våre besøkende fugler som har mest personlighet. Den samme fuglen kommer igjen hver dag, forventer både havregryn og rosiner på bakkenivå og lar seg absolutt ikke skremme av at jeg beveger meg innenfor vinduet eller kommer ut. Da sitter den der i snøen og ser på meg med sine trillrunde øyne med oransje kant rundt. Svarttrosten vår kan også være skikkelig humørsyk. Da jager den de andre fuglene rundt i trærne, og lar ingen andre nærme seg matfatet. Særlig hardt går det ut over rødstrupen som er en konkurrent til den maten som havner på bakken.

Svarttrost (Turdus merula)

Utseende og lynne; Svarttrosten blir 26-28 cm lang. Kjønnene er ulike, mens hannen er sort med oransje nebb er hunnen er spettete brun og grå. På brystet og strupen har hun brunsvarte flekker og nebbet hennes er mørkebrunt. Ungfuglene ligner hunnen.

Tilholdssted; Svarttosten liker seg best i løv- og blandingsskog med både kratt og lysninger. Den finnes også inne i byene. Svarttrosten er vanlig over det meste av Norge selv om den er fåtallig i Nord Norge. Tidligere var den en sky skogsfugl, men har det siste århundret tilpasset seg tettbygde strøk. Dette har igjen ført til at den har økt i antall. Fugler som holder til lengst nord i landet trekker sørover på vinteren.

Spiser; Hovedsaklig består menyen av mark, snegler og insekter som den tar på bakken. Særlig etter regnvær kan svarttrosten komme på besøk med hele familien sin og forsyne seg av mark som må trekke opp til bakken. De trekkes opp med nebbet. Om høsten tar svarttrosten bær og frukt, særlig epler.

Redebygging; Hunnen bygger det store reiret som består av strå og visne blader som er vevd sammen med jord og røtter. Detligger i en kløft, inntil en trestamme, andre ganger på en stubbe, i en bygning eller på bakken. I Norge har svarttrosten ofte to kull, sørover i Europa kan de ha opptil fire. De legger 3-6 egg i perioden april til juli. Hunnen ruger i 13-14 døgn og ungene mates av begge foreldrene inntil de blir flygedyktige et par uker etter klekkingen. Hunnen går da gjerne direkte over til å ruge på neste kull, slik at hannen må mate alene til de klarer seg selv.



 

Disse artene har besøkt hagen hittil i 2013;

(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til artens fugleportrett)

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Blåmeis

4) Skjære

5) Flaggspett

6) Svartmeis

7) Løvmeis

8) Svarttrost

9) Nøtteskrike

10) Pilfink

11) Grønnfink

12) Kråke

13) Rødstrupe

14) Dompap

15) Grønnspett

16) Stjertmeis

17) Toppmeis

18) Grønnsisik

 

 

 

Trallala vår!

 

 

Det drypper fra taket og smelter i hagen. Hver dag er det mindre is og større tørre partier på terrassen. Selv om det er mye snø rundt huset enda, har vårfølelsen forhåpentligvis kommet for å bli. Jeg har gitt den litt hjelp ved å sette ut årets første krukke med blomster. Påskeliljene har fått selskap av påskeharen, sydd av Elisa Kolle som også har sydd musene vi pynter med til jul. Både hare og blomster skal få lov å tilbringe natten innendørs, påskeliljene kun så lenge det er fare for nattefrost. Minstemor har allerede tatt på seg rollen som harepasser. Kanskje den kan stagge drømmen om levende kaniner enn så lenge?

 

 

 

 

 

Rom rydd deg!

Legoteppe og oppbevaringsposer med sjørøvermotiv. Likt på begge sider.

En av mine absolutte oppbevaringsfavoritter. Når barna er ferdige å leke er det bare å dra i snoren også samles alle lekene inne i en pose. Gjør det enkelt å ta frem og rydde vekk igjen, og når teppet ligger på gulvet utgjør det et naturlig samlingspunkt for lekende barn. Med lego på teppet får barna oversikt over hvilke deler og figurer som finnes. De slipper å helle ut alt fra en kasse for å finne det som er i bunnen, og det er plass til flere barn rundt teppet enn det er rundt en kasse.

I butikken nå finner du to nye legotepper med tilhørende oppbevaringsposer. De er sydd av hvert sitt godt brukte dynetrekk, og er derfor mykt, ferdig krympet og veldig miljøvennlig.

Legoteppe og oppbevaringsposer med røde prikker på hvit bakgrunn og hvite prikker på rød bakgrunn.

På vakt

 

 

Lykkelig over at ekornet stakk innom en morgen sist uke, og fornøyd med at jeg hadde tid å fotografere det før jeg dro på jobb, satt jeg helt i egne tanker med kameraet innenfor vinduet. Er man et lite ekorn har man imidlertid ikke tid til å sitte i egne tanker, og godt er det. Han tittet og strakte seg og tittet og stakte seg og hadde ikke den samme roen som han pleier å ha når han riktig skal kose seg med frokosten. Plutselig hoppet nabokatten frem fra hushjørnet, og både den og ekornet forsvant på et blunk inn i skogen.  Jeg måtte dra rett etterpå, og gikk hele dagen og lurte på om ekornet hadde klart seg eller ei.

Det tok flere dager uten ekornbesøk og jeg begynte å ane det verste. I dag tidlig var han imidlertid på plass igjen, og jeg puster lettet ut. Det er tydelig at han vet å passe på seg selv. Det er nok ikke første gangen han må flykte fra nabokattene.

Et bilde fra tidligere kattebesøk. De er fine dyr de også, men jeg skulle så gjerne ønsket meg en måte å holde dem unna akkurat vår hage.

Fullmåne

Månen kan nesten få meg til å kjøre av veien. Særlig tidlig på kvelden når den er stor - og når den er trillrund slik som den var denne uken. Disse bildene er ikke tatt ut fra bilvinduet i fart - men rett etter at jeg skyndte meg hjem og for å stikke kameraet ut av takvinduet oppe på Ugleloftet.

Strikkedilla?

Enda et par vårlige maskemarkører inspirert av fugler er lagt ut i butikken. 10 markører i vårlige pasteller som hjelper deg å holde orden på hvor du er i mønsteret, når du skal felle og øke og når omgangen begynner. Du finner dem på Epla.

 

 

Grønnspetten - vårkurtiseringen har startet

 

Mange morgener den siste tiden har vi våknet av lokkelydene til grønnspetten. Den har tydeligvis begynt å kjenne at våren nærmer seg, og er på jakt etter make. I skogen nær huset vårt er det et dødt tre som enda ikke har falt ned. Tidligere år har dette vært flaggspettens faste kurtiseringssted. I år ser det ut som den får konkurranse av den større og mer bråkete fetteren sin. Jeg har tidligere bare fått små glimt av denne, og aldri før klart å få tatt bilder, så jeg er godt fornøyd med at den fikk svar fra en annen grønnspett lenger inn i skogen, og at de tok seg god tid;

Grønnspett (Picus viridis)

Utseende: Grønnspetten er 35-37 lang og er på grunn av fargene lett gjenkjennelig. Den forveksles av og til med gråspetten som har mindre sorte tegninger i ansiktet og en rød panneflekk der hele issen er rød hos grønnspetten. De unge grønnspettene har svakere farger og er mer spettete. Kjønnene er nesten like, men hannen har en rød stripe i den sorte skjeggstripen som hunnen ikke har. Grønnspetten sees (og høres) ofte i flukt, der den gulaktige overgumpen (nederst på ryggen mot stjerten) synes godt. I motsetning til Flaggspetten trommer denne hakkespetten sjelden.

Tilholdssted: Fuglen trives i gammelt kulturlandsskap, løv og blandingsskog samt parker og skogholt. I Norge er den ganske vanlig opp til Bodø, men observeres bare sporadisk lenger nord. Standfugl som enkelte år trekker sørover.

Føde: Grønnspetten lever stort sett av maur, og sees derfor ofte på bakken. Selv vinterstid finner den frem til tuer under snøen og hakker hull på dem. Da kan den grave seg opp til en halv meter ned i bakken for å hente ut maur med den 15 cm lange tungen sin. Vintre hvor det kommer mye snø kan gå hardt utover bestanden. Den tar også larver i morkne stubber og kan spise rognebær om høsten.

Redebygging: Begge kjønn bruker omtrent en måned på å hakke ut reirhullet som ligger høyt oppe i et løvtre. Ofte begynnes gamle reir. 4-9 egg legges i midten av mai. De ruges av begge foreldrene i 17-19 døgn. Ungene mates med maur inntil de blir flygedyktige og kan forlate reiret når de er i underkant av en måned gamle. De mates enda noen uker.

 

Disse artene har besøkt hagen hittil i 2013;

(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til artens fugleportrett)

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Blåmeis

4) Skjære

5) Flaggspett

6) Svartmeis

7) Løvmeis

8) Svarttrost

9) Nøtteskrike

10) Pilfink

11) Grønnfink

12) Kråke

13) Rødstrupe

14) Dompap

15) Grønnspett

16) Stjertmeis

17) Toppmeis

18) Grønnsisik

Vårfølelse - og nye verktøy for de som strikker

 

I dag har jeg sittet i solveggen med en bok og en kopp te mens fuglene hadde fest ved siden av meg. Det var så mange ulike arter som jeg aldri før har sett på en dag. De faste synger også helt andre toner nå enn midtvinters, og har tydelig begynt vårkurtiseringen.

 

Jeg har laget et nytt sett med maskemarkører og omgangsteller som også er inspirert av fugler og vår i farger og design. Du finner det i butikken min på Epla.

 

 

Mildvær

 

Frøken Tø ble avbrutt i arbeidet.

Mildvær ble enda en gang avløst av frost.

 

 

Etterlengtet solnedgang

 

 

Vi er på vinterferie, og det er lite som kan måle seg med himmelen i Tromsø i ukene etter at sola har kommet tilbake fra sin vinterferie.

 

Den møtes med gjensynsglede over hele byen, og takker for oppmerksomheten med noen solnedganger som det virkelig svinger av;

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Meisefest

 

 

Blåmeisene lar seg ikke stoppe av at frøpakken var merket med bilder av undulater. De elsker meisebollene som står på menyen i februar.

Islyktkavalkade vinteren 2012/2013

 Mange ulike islykter har pyntet opp hagen denne vinteren.  Dette er noen av dem jeg har vært mest fornøyd med.

 

Nå er temperaturen så ustabil at formene nok får en pause frem til det blir høst og vinter igjen.

 

 

Nedsnødd

Det er ikke greit å være et lite ekorn når hele himmelen ser ut til å falle ned.

 

 

 

 

 

X-faktor blomsterutgaven 2013 - Gul!

Hvem kan motstå en høy og strålende solsikke som står og vipper i solveggen?  Selv da jeg hadde hage på to kvadratmeter mange meter over bakken dyrket jeg solsikker. Første sommeren i eget hus hadde jeg planer om enorme mengder høye solsikker langs den ene veggen. Stor var skuffelsen da ingen kom opp. I ettertid har jeg skjønt at disse blomstene er litt lunefulle. Solsikkene i hagen min er nemlig så godt som umulig å forutbestemme. De dukker opp der jeg minst venter, og viser seg ikke der jeg har stukket ned frø. Jeg har en anelse om at småfuglene og skogsmusa har en finger og en fjær med i spillet. I tillegg er min erfaring at (planlagte) solsikker liker å starte livet sitt i en potte. Da er det lettere å få den til å trives når jeg planter den ut på friland. Eller over i en større potte. Eksemplaret øverst har størstemann plantet på skolen og var det vakreste i septemberhagen min. Solsikken er min gule favoritt i hagen i Moseplassen sin konkurranse. De er så fine at selv fluene stuper kråke i dem!

Nye strikkepakker

 

Enten de skal gis vekk eller brukes til eget strikketøy er det mange som ønsker seg matchende omgangsteller og maskemarkører - eller matchende markører og håndarbeidspose. Inspirert av flere henvendelser rundt dette begynte jeg å sette sammen strikkepakker med produkter som passer sammen i farge og utforming. Tre nye er lagt ut i butikken nå. Til deg selv - eller noen andre som liker å strikke?

 

Trykk her for å komme til Ugleloftet sin butikk på Epla.