Eksplosjonsfare

Snart eksploderer det i hagen. Hundrevis av knopper ligger klare og venter.

Jeg gleder meg!

 

 

Isbadere



1.kvinand (hunn) 2.grågås 3.sildemåke (eller svartbak?) 
4.kvinand (hann) 5.landskap 6.laksand (hann)
7.laksand (hann)  8.stokkand (hann og hunn) 9.hettemåke



Jeg fant en ny sti i skogen i går ettermiddag, en ny sti som viste seg å gå til en for meg ukjent del av vannet "vårt". Her var det våtmark og allerede yrende fugleliv, selv om isen såvidt har åpnet seg noen steder. Jeg må innrømme at jeg er pinlig utrent på disse artene, og bortsett fra stokkand, grågås og hettemåke er de fleste bare en salig blanding av sorte og hvite fjær. Jeg har allerede slått fast at målet for denne sesongen blir å lære meg så mange vadere, ender, gjess og måker som mulig.

 

For å få hjelp til å artsbestemme bilde nummer 1, 3, 6 og 7 fikk jeg hjelp på www.fugleforum.no

Snøfri tomt

Påskelilje. Tror jeg.

Det fortjener et eget innlegg - endelig er tomta helt snøfri!

9 dager senere enn i 2012 og 8 dager senere enn i 2011. Vi fikk god hjelp av regnet med de siste flekkene, og nå begynner telen å gi seg nedover i jorda også. Det passer fint, for nå står det ny og større terrasse for tur. Et av de siste prosjektene før vi så godt som har gjort noe med hele uteområdet og fasaden etter at vi flyttet inn.

Rundt omkring i hagen stikker det kjente og ukjente løkblomster frem overalt. Jeg planter nye hvert år, og husker å gjøre meg notater på denne tiden av året på hvor jeg skulle ønske jeg hadde plantet noen i fjor. Å skrive ned hva jeg plantet hvor gjør jeg med vilje ikke. Det finner jeg tidsnok ut, og det er spennende å gå og vente for å finne ut hva som kommer.

Det jeg lurer på om kan være snøklokker, impulsplantet tett inntil husveggen der snøen tiner aller først.
Samme sted fotografert 15.april (øverst) og 17 april (nederst)

Stjermeisen - helt plutselig!

Plutselig satt den bare der - på bakken mens jeg holdt på å ta bilder av kjøttmeisen i foringsautomaten over. En bitteliten hvit fugl som nesten forsvant mellom snø og solsikkefrø. Jeg fikk akkurat knipset tre bilder av den før den forsvant igjen, og glad var jeg for det for uten bildene hadde jeg ikke hatt sjans til å etterpå finne ut hvilken fugl det var. Fugleboka kunne fortelle meg at vi hadde hatt stjertmeisbesøk.

Senere har den kommet tilbake, og da har den hatt med seg hele slekta. Mengder av denne søte lille ballen med hale henger rundt i fugletreet og fråtser i undulatfrø. En av mine absolutte favoritter på foringsplassen. De er veldig sky, og forsvinner bare de aner en bevegelse innenfor vinduet. Når de først er borte kommer de ikke tilbake med det første, så det gjelder å nyte synet og stå helt stille.

Stjertmeis (Aegithalos caudatus)

Utseende og lynne: Stjertmeisen er 14-16 cm lang og kjønnene er nesten like. Den lille meisen har kort, tykt nebb og veldig lang hale - eller stjert. Derav navnet. Ungfuglene mangler rosa farge og har kortere hale enn de voksne. Stjertmeisene ankommer ofte i flokk, og de høres godt på lokkelyden, selv om sangen høres sjelden. De er rastløse, svinser rundt og forsvinner ganske kjapt fra foringsplassen.

Tilholdssted: Den er relativt fåtallig i Norge, hekker mest i sør men er funnet opp mot Troms. Stand-, streif-,  og trekkfugl. Den trives i åpen barskog og gjerne blandingsskog med mye undervegetasjon og fuktige kratt.

Føde: Stjertmeisen spiser insekter og andre leddyr, men også frø.

Reir og unger: Arten bygger kunstferdige kuleformede reir som er 15-20 cm høyt og har inngang fra den ene sien. Reiret bygges av strå, mose, lav, hår og andre fiber som er vevd sammen med spindelvev og kamuflert med lav og bark utvendig. Reiret er foret med tusenvis av små fjær og blir bygget av begge kjønn. Det ligger ofte i en liten busk noen meter over bakken. Fra midt i april til midt i mai legges 9-12 egg. Hunnen ruger i 12-13 døgn og ungene forlater reiret etter omtrent to uker. Ofte kommer det et nytt kull senere på sommeren.

 

 

 

Disse artene har besøkt hagen hittil i 2013;

(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til artens fugleportrett)

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Blåmeis

4) Skjære

5) Flaggspett

6) Svartmeis

7) Løvmeis

8) Svarttrost

9) Nøtteskrike

10) Pilfink

11) Grønnfink

12) Kråke

13) Rødstrupe

14) Dompap

15) Grønnspett

16) Stjertmeis

17) Toppmeis

18) Grønnsisik

19) Gulspurv

20) Fuglekonge

21) Hønsehauk (?)

22) Bokfink

23) Bjørkefink

24) Ringdue

25) Kjernebiter

Møte mellom mus og dompap

Dompapen har solsikkefrø på menyen.

Vanligvis lar ikke mus og fugler seg merke ved hverandre. De spiser side om side på foringsplassen - selv om både gnager og fugl kan skremme den andre når den kommer brått på. Av og til fanger jeg små spesielle øyeblikk når jeg ser på dem gjennom kameralinsen. Som under, da mus og dompap ble oppmerksomme på hverandre - og faktisk virket gjensidig nysgjerrig.

Så titter det en liten mus frem. Ser du den?

Hvem er du?

Først når dompapen snur seg vekk igjen tør musen å spise videre.
 

Tidligere har jeg skrevet et blogginnlegg om da musen og kjøttmeisen møtte hverandre. Det finner du her.http://ugleloftet.blogspot.no/2012/10/hei-du-der.html

Fjellrev

 

Fjellrev (Alopex Lagopus)

Fjellreven omtales også som polarrev og arktisk rev, og er et lite rovpattedyr i hundefamilien. Det er den eneste revearten som har runde ører.  Den er svært sjelden og finnes spredt i atskilte fjellområder i Norge. Dette er (i følge artsdatabanken) vårt mest truede pattedyr. I Sverige og Finland er den også en truet art, men i resten av utbredelsesområdet finnes det mange av den. Fjellreven har en svært tykk og tett pels som er tilpasset et arktisk klima. Den tåler temperaturer ned mot 35 minus uten å måtte øke forbrenningen.

 

Arten spiser det meste, og graver ned mat i perioder hvor den har mat til overs. Hare, egg, smågnagere, menneskeavfall, bær, planter og kadavre står på menyen. Fjellreven er dagaktiv og lever i små familiegrupper. Paringstiden er i mars-april, og valpene fødes ca 50 dager etterpå. I gode lemenår er det rapportert om kull på 25 valper, men 3-6 er mer vanlig. Hiene til fjellreven er store og ofte gamle. Wikipedia henviser til en undersøkelse der et hi var på 363 kvadratmeter, og ha 27 utganger. Fjellreven har et mer avslappet forhold til territorie enn mange andre i hundefamilien slik at flere rever noen ganger kan dele hi.

 

Arten finnes i fargevariantene hvit og blå. Den hvite er mest vanlig, og det er også den vi møtte da vi besøkte dyreparken i Kristiansand i påsken. Fjellreven blir 6-10 år ute i det fri, og opp til 20 år når den lever i fangenskap. 

 

Syng med det nebbet du har

Nebb er de delene av kraniet og kjevene som hos fuglene er dekket, og delvis erstattet, av et tykt lag med hornstoff, også kalt keratin. Nebbet hos fuglene er et allsidig redskap. Uten både tenner og hender må nebbet både fungere som et griperedskap og et redskap for å dele opp maten hos de fuglene som ikke sluker den hel. Det fungerer også som et forsvarsvåpen.

Nebbet kan fortelle oss mye om hva fuglene spiser. Nebbstørrelse og fasong har betydning for hvilken mat fuglene får tak i og foretrekker. Jeg har forsøkt å få en oversikt over sammenhengen mellom nebb og føde på de fuglene vi har i nærmiljøet. Dersom det er flere som vil lese deler jeg gjerne;



1)Bokfink 2)Bjørkefink 3)Grønnfink 4)Grønnsisik 5)Dompap 6)Kjernebiter

Nebbet hos fuglene i finkefamilien er kort og kjegleformet - velegnet til å ta frø og nøtter som er finkenes hovedføde. De spiser også bær og insekter. Finker med kraftigere nebb, som kjernebiteren, lever av kraftigere frø enn finker med tynnere nebb. De henter maten sin både på bakken og i trærne.




1)Blåmeis 2)Kjøttmeis 3)Svartmeis 4)Stjertmeis 5)Toppmeis

Meisenebbene er korte, men tykkelsen varierer. Meiser lever hovedsaklig av insekter, larver og andre virvelløse dyr. Om vinteren spiser de også frø og nøtter. Dersom de får tak i større byttedyr eller før kan de holde byttet med en fot og hamre med nebbet. På denne måten kan de faktisk åpne hasselnøtter på under en halvtime. Alle meisene har sterke bein og er ekspert på å henge opp ned mens de spiser.




1)Rødstrupe 2)Svarttrost

Fuglene i trostefamilien har et tynt nebb. Både rødstrupen og svarttrosten spiser insekter, snegler og meitemark som den fanger på bakken. De kan verken henge på en ustødig meisebolle eller knekke store frø med nebbet.  Dersom de kommer til foringsplassen vinterstid spiser de fra bakken eller forsyner seg fra en stødig gren. Om høsten tar svarttrosten også bær og frukt.



1) Grønnspett  2) Flaggspett

I spettefamilien har fuglene kraftige, meiselformede nebb som er velegnet for å hakke seg inn i bark og trær for å få tak i insekter og larver. Tungebenet er sterkt forlenget, noe som gjør at rungen kan strekkes langt utenfor nebbet. Tungen er i tillegg klebrig og dekket av små mothaker slik at insektene fester seg til den. Disse fuglene har også sterke bein med kraftige klør.

Hakkespettens hode utsettes for et kraftig sammenstøt hver gang nebbet treffer stammen. Grunnen til at den ikke får skader på nebb og skalle er at benmassen i skallen mange steder er ganske myk, og fungerer som en støtdempende pute.




1)Ringdue 2)Knoppsvane 3)Nøtteskrike 4)Fuglekonge

Nebbet hos duefuglene er alltid kort, og ved roten har det et oppsvulmet, mykt hudparti. Nebbspissen er hard og hornaktig. Ringduen spiser korn, erter, raps, knopper på løvtrær og kløverblad om høsten. I tillegg spiser den insekter.

Svanene tilhører andefamilien og er store, langhalsede fugler. Mens sangsvane og dvergsvanebegge har rett nebb med et per eller mindre utbredt gult felt ved nebbroten, har knoppsvanen oransjerødt nebb med en tydelig oppsvulmet svart pannekul eller knopp. Hovedføden til knoppsvanen er forskjellige vannplanter som havgress, tjønnaks, ålegress og alger. Til en viss grad tar den også krepsdyr og bløtdyr, men det er usikkerhet rundt om fuglene oppsøker slik mat eller om det bare følger med planteføden.

Kråkefuglene har som regel et kraftig, svakt nedoverbøyd nebb og kraftige ben og føtter. De fleste artenehenter føden på bakken, men noen er også reirplyndrere og angriper og dreper andre fugler og smågnagere. De tar gjerne åtsler og avfall.

 

Fuglekongen tilhører sangerfamilien som og har et nebb som er kort og spisst. Det brukes til å plukke insekter fra barken på trær. Menyen består hovedsaklig av edderkopper, larver, insekter og insektegg. På foringsplassen hos oss spiser fuglekongen smulene etter de andre fuglene har forsynt seg med meiseboller.

Solnedgangsmåne

Etter flere dager med våt snø og to skritt tilbake sprakk skylaget opp rett før sola gikk ned i dag.

De neste dagene skal det bare regne - da håper jeg siste rest av snø i hagen forsvinner sånn at jeg kan begynne å vente på krokusen.

Spettmeisen murer seg et reir

På en tur i skogen denne uka observerte jeg en spettmeis høyt oppe i et tre. Den var veldig opptatt med noe, og kameralinsen min hjalp meg å avsløre hva. Spettmeisen hadde funnet seg et gammelt hakkespettreir som den hadde lyst å overta. Et reir hakket av en hakkespett har imidlertid en alt for stor inngang for en spettmeis. Den lille meisen risikerer at større fugler eller små rovdyr kommer seg inn og stikker av med både unger og egg. Spettmeisen vet råd! Den blander leire med spytt og murer igjen hullet til det får passe størrelse.

Går du tur i skogen nå er det lurt å holde øye med hva fuglene driver med oppe i trærne. Det er mye lettere å få øye på reir nå før bladene kommer på trærne. Nå vet jeg hvor jeg skal lete etter spettmeisunger utover våren.

Murermester i arbeid.

Ute for å hente mer leire som den blander med spytt.

Her kan en så vidt skimte konturene av kanten den har murt opp for å gjøre inngangshullet mindre.

Her kan du lese mer om spettmeisen og se bilder fra et spettmeisreir inne i en fuglekasse hos oss i fjor.

Det ser ut som den nærmer seg målet. Kanskje kommer det egg her snart?
 

Her kan dere se en video som blant annet viser hvordan spettmeisen murer. Kjempefine bilder!

Turmat: Appelsinkake på bål

Vi går inn i sesongens siste helg hvor det er lov å tenne opp bål i skog og mark. Fra 15.april til 15.september er det generelt bålforbud i Norge. Benytt siste sjansen før høsten til å lage en bålkake! Denne appelsinkaken gjør seg selv på bålet mens dere griller pølser og leker litt. Fordi appelsinskallet gir smak til kakerøren blir resultatet en frisk og god dessert. Husk skje!

Forberedelser før du går;
Skjær appelsiner i to og fjern fruktkjøttet til du har så mange skåler du trenger.
Lag sjokoladekakerøre og ha på en (tett) boks.
Pakk ned aluminiumsfolie.

Når du kommer frem;
Tenn opp bålet.
Fordel kakerøre i hver sin skål. Husk at den hever så du trenger ikke fylle helt opp.
Riv av et kvadratisk stykke aluminiumsfolie, plasser appelsinskålen med fyll i midten og dra hjørnene oppover og fest de sammen. Tett sidene slik at pakken blir så lufttett som mulig.
Plasser kakepakkene i kanten av bålet der det er glør og ikke flammer.
Grill pølser og slapp av.

Desserten er klar!

Det gjør ingenting om skallet blir svidd, det setter ikke smak på kaken. Blir den ikke helt gjennomstekt spiller det heller ingen rolle - da kaller du det bare appelsinfondant.

Husk å slukke bålet helt før dere forlater leirplassen. Bruk snø, is eller medbragt vann.

Keramikkurs hos Leirbrent

En kopp med fugl og tekst på utsiden og perlemor på innsiden.
 

En helg i mars var jeg på keramikkurs hos Renate Løvli som driver firmaet Leirbrent både på Epla og på Fabrikken i Lillehammer. Det var en flott og inspirerende opplevelse. Vi lærte å støpe produkter i flytende leire,  bearbeide dem, farge leire og glasur, lage våre egne gipsformer samt sette på dekaler. Flytende leire og former gjorde det lett å kjenne mestring. Vi erfarte at det var mange steder i prosessen hvor det kunne gå galt - men også at det var flere steg og muligheter for å finpusse produktene og rette opp feil underveis.  Selv om jeg ikke har et sted jeg kan ha et keramikkverksted akkurat nå, er dette noe jeg absolutt kunne tenke meg å gjøre mer av etterhvert.

Renate holder jevnlige kurs - og jeg kan varmt anbefale å være med på et!

 

 

Jeg må innrømme at jeg er veldig, veldig stolt av resultatet. Fire unike porselensting, designet og laget av meg. Er de ikke fine?

 

Et lite serveringsfat med et lite menneske og vårlige humler.

En stor tekopp med en ugle, tekst og farge på innsiden.

En skål med dekal på innsiden og matt utside.

 

Fuglekongen - Europas minste

 

Ved første øyekast trodde jeg det var en stjertmeis, men da den snudde på seg så jeg at den ikke hadde lang stjert. Et øyeblikk trodde jeg det var en litt merkelig farget grønnsisik, men den gule kronen på hodet avslørte den. Europas minste hekkefugl har funnet frem til hagen vår, og med et sånt navn var det jo godt vi hadde sørget for god oppdekning og rikelig utvalg. Storebror lurte på hvorfor den har fått navnet konge når den er så liten. Etter å ha lest litt om den fant vi ut at dersom det ikke er det gule feltet på hodet som har gitt den navnet sitt, må det være det kongelige reiret.

 

Den beskrives noen steder som et uvanlig syn på foringsplasser, og jeg er spent på om det stemmer. Har du hatt fuglekongen på besøk?  Denne ser ut til å ha blitt fast gjest hos oss og er innom flere ganger i løpet av dagen.

 

Fuglekonge (Regulus regulus)

 

Utseende og lynne: Fuglekongen er 8-10 cm lang og er sammen med toppfuglekonge den minste hekkefuglen i Europa. Kjønnene er nesten like, men hunnen har en sitrongul stripe på issen der hannens er mer rødgul. Ungfuglene mangler den gule issen. Fuglen er beskrevet som uredd, men kjapp og konstant i bevegelse på leting etter mat mellom grenene, ofte høyt oppe i tretoppene. Lokkeropet er så pipende at det kan være ubehagelig å høre på - og så høyfrekvent at mange eldre mennesker ikke kan oppfatte det.

 

 

 

 

Tilholdssted: Fuglekongen er vanlig over hele det sørlige Norge der det er barskog. Den er funnet opp mot Troms og Finnmark, men er da mer sjelden. Streif- og trekkfugl som ofte finnes blant meiseflokker om vinteren.

 

Spiser: Føden består hovedsaklig av små insekter og edderkopper, noe det lille spisse nebbet også kan fortelle oss. Om vinteren spiser den også frø fra trær og om våren kan den spise seljefrø.

 

Redebygging: Reiret bygges av begge kjønn, som regel 5-10 meter opp i en gran eller en furu. Det henger ned fra en gren et stykke fra stammen. Reiret er dypt skålformet og omhyggelig bygget av lav og mose. Det er sammenføyd og hengt opp i spindelvev og foret med fjær invendig. I slutten av april eller begynnelsen av mai legges 7 til 13 egg. De ruges av hunnen, klekkes etter 14-17 døgn og flyr ut av reiret etter drøye to uker. Ofte kommer det et nytt kull i juni.

 

 





Disse artene har besøkt hagen hittil i 2013;

(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til artens fugleportrett)

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Blåmeis

4) Skjære

5) Flaggspett

6) Svartmeis

7) Løvmeis

8) Svarttrost

9) Nøtteskrike

10) Pilfink

11) Grønnfink

12) Kråke

13) Rødstrupe

14) Dompap

15) Grønnspett

16) Stjertmeis

17) Toppmeis

18) Grønnsisik

19) Gulspurv

20) Fuglekonge

21) Hønsehauk (?)

22) Bokfink

23) Bjørkefink

24) Ringdue



Matro

Ekornet som har besøkt oss de siste månedene har blitt riktig så husvarmt. Det lar seg ikke skremme av unger innenfor vinduet eller lydene som kommer fra gata. Som regel lar ikke ekornet seg forstyrre av andre gjester ved foringsplassen heller. Den spiser side om side med finker, spurver og meis. Det tar seg god tid og freser gjennom haugen av solsikkefrø som spettmeisen har vært så generøs å spre utover. De store fuglene derimot, kan av og til bli litt nærgående - og da passer ekornet på, og spretter litt mer rundt enn vanlig.

Mosekrigen - 14 tips som gjør at gresset blir grønnere på din side av gjerdet

Da vi overtok huset besto hagen hovedsaklig av plen, og deler av plenen besto av så godt som bare mose. Våt mose - riktignok grønn og fin - men ikke like god å gå på som gress, og den inneholdt mange flere snegler og andre kryp. Hele plenen, både mose og gress var i tillegg dekket av løvetann og groblad. Enkelte steder tett i tett i tett.

Jeg kunne fjernet plenen og anlagt nye bed eller bare platting og stein, men jeg er en av de som liker å ha en del plen i hagen. Ungene mine setter også pris på å ha et sted å spille krokket, slå opp telt og ha badebasseng.

En stund vurderte jeg å fjerne alt, både gress, mose og ugress, og rulle ut kjøpegress. Etter litt googling og snakk med gartneren på vårt lokale hagesenter gav jeg meg selv og plenen to sesonger. Hadde jeg ikke kommet nærmere en løsning da skulle jeg krype til korset og kjøpe gress på rull. Det slapp jeg heldigvis for allerede etter den første sommeren hadde gresset fått et godt overtak over både mose og ugress.

Selv om man velger ferdiggress må man likevel vedlikeholde i ettertid. Har man bekjempet mose og ugress en gang vet man best hva som fungerer i sin egen hage,  man glemmer ikke hvordan det kan bli, og tar grep før det blir for ille. I tillegg kan hagen brukes hele tiden mens man holder på, noe som er en fordel når man er hagegal og har barn. Min løsning ble også svært mye billigere enn rullegress.

Dette er mine tips for en grønn gressplen, både som vedlikehold og som førstehjelp for plener hvor mose og ugress har fått overtaket;

1) La plenen tørke opp før du beveger deg ut på den om våren. Be ungene vente med den tøffeste leken til gresset har våknet skikkelig til live.

2) Legg heller eller anlegg stier med grus e.l. langs bed og andre steder der det er mye trafikk. Da sparer du gresset og gjør det enklere å bruke hagen på våren og høsten når gresset er ekstra sårbart.

3) Ikke bruk mosefjerner, eller rak hardt i mosen i et forsøk på å fjerne mest mulig. Tenk at du først og fremst skal styrket gresset i stedet for å fokusere på å drepe mose. Gress og mose krever vidt forskjellige leveforhold, og dersom du gjør forholdene ideelle for gress vil mosen forsvinne av seg selv, og du slipper store bare områder i plenen der mosen pleide å være, og som ugresset nå kan ta over.

4) Ikke bruk kalk - med mindre du har tatt jordprøver og sjekket jordas surhetsgrad slik at du vet at jorda i plenen din krever kalking. Det er en seiglivet myte at kalk er nødvendig for alle plener. Unødvendig og for mye kalking kan føre til dårlige vekstforhold for gresset.

5) Gjødsle plenen med egnet gjødsel flere ganger i sesongen. Mosen trives i næringsfattig jord, gress krever mer næring. Ja gresset vil vokse litt mer og kreve noe hyppigere klipping, men det er en liten pris å betale. Det er viktig å ikke gjødsle for tidlig i sesongen - og å ikke bruke for store mengder gjødsel.

6) Ikke fall for fristelsen til å klippe gresset for kort. Da blir det lettere for mosen å ta over igjen.

7) Luft jorda for å styrke gressrøttene. Egen maskin egnet til formålet kan kjøpes og leies - jeg bruker et greip som jeg stikker ned i jorda  med 15-20 cm mellomrom over hele hagen. Når spettet er stukket ned rugger jeg litt på det for å lage "luftekanaler" som gressrøttene liker.

8) Strø ut en toppdressing bestående av gressfrø
og sand på steder med ekstra mye mose og lite gress. Er jordlaget tynt kan du også ha jord i blandingen. Gjenta behandlingen flere ganger i sesongen. Googler du toppdressing får du treff på veldig mange ulike blandinger og meninger, men min erfaring er at "det enkleste ofte er det beste".  Velg en gressfrøblanding som gir gress som tåler en trøkk og som spirer fort.

9) Luk løvetann på våren. Bruk en lang tynn løvetannluker som også får med den lange rota. Blir det en liten del av rota igjen i bakken vil det vokse opp en ny plante der.  Jeg luker litt hver dag - og tar løvetannene i det de begynner å blomstre. Da er de enkle å se, og de rekker ikke å gå i frø.  Det er kjempeviktig at du tar løvetannene før de går i frø - altså blir til disse hvite kulene som barn elsker å blåse utover. Når de blåser sprer de samtidig frø til hundrevis av nye løvetanner utover i hagen. Strengt forbudt i min hage!

10) Luk groblad og annet ugress hele sesongen, og prøv så godt du kan å forhindre at de rekker å blomstre og gå i frø.  Jeg bruker samme redskap som til løvetann, selv om groblad har mer taknemlige røtter å luke. De første gangene delte jeg hagen inn i kvadrater og tok et kvadrat av gangen. Det gjorde oppgaven mer overkommelig.  Dersom det er mye groblad tett i tett kan luking etterlate seg store områder med åpen jord. Der strør jeg ut gressfrø og sørger for å holde det fuktig til det spirer.

11) Kløver er ikke ugress. Bare bestem deg for det først som sist så slipper du mye frustrasjon og arbeid til ingen nytte. Kløver ble brukt i gressblandinger for hager på 80-tallet, før noen bestemte seg for at det skulle regnes som ugress. Jeg velger å tenke at retro er in, og at kløver var populært fordi det er robust og slitesterkt. Dessuten liker humlene kløverblomster.

12) Har du stor plen og liten tid kan ugressmiddel være nødvendig. Pass på at du velger en som retter seg mot den typen ugress du vil fjerne - og en som ikke tar gresset i samme slengen. Jeg har forsøkt ugressfjerner på en del av plenen, og manuell luking på den andre. Min erfaring er at manuell luking er mye mer effektivt - og miljøvennlig. I tillegg er ugressluking noe som må gjøres kontinuerlig hver eneste vår, sommer og høst - og ugressmiddel er dyrt. Like greit å få inn rutinen og lære seg triksene.

13) Klipp gresset minst en gang i uka og la gresset du klipper bli liggende igjen på plenen som gjødsel. Venter du lengre mellom hver klipping vil det bli liggende for mye gress igjen til at det sniker seg ned mellom gresstrående og blir borte. Dette sparer deg for både gjødsel og tid du ellers ville brukt til å rake.

14) Ikke stress. Du skal forhåpentligvis ha hagen i mange år og noen løvetanner og litt mose har aldri skadet noen.

Les også mine tips for en sneglefri hage her.

Fuglemating når sola varmer

De hjemmelagde meisebollene er utrolig populære blant småfuglene. Etter at vi gikk over fra å kun mate med solsikkefrø og nøtter til både hirse, kokos, sesamfrø og andre kornsorter har antallet arter utenfor vinduet også økt.

I år er første året vi skal gjøre alvor av planene om å sommermate småfuglene. Når jorda tillater det skal vi flytte foringsstasjonen litt unna, og sette opp noen nye beholdere til frø og annet snadder.

En av utfordringene med å mate fuglene når det ikke lenger er minusgrader erfarte vi allerede i påsken. Når sola står på midt på dagen, smelter meisebollene og faller i bakken. Veldig dumt for de små som føler seg tryggere i trærne, og for de som slett ikke spiser fra bakken. Ferdigkjøpte meiseboller vil fuglene ikke ha, men de ga meg ideen til å fjerne det grønne plastnettet rundt og putte hjemmelagde meiseboller inni i stedet. Snor i toppen og vips så henger meisebollene oppe selv om sola skinner.

Jeg lager meiseboller av Flott matfett, undulatfrøblanding, hakkede nøtter, hele korn, kokos og eventuelt andre godsaker jeg finner i kjøkkenskuffen. Meisebollene over har jeg laget i muffinsformer av silikon.

En annen type dryppfri meisebolle lagde jeg av noen telysestaker fra IKEA. Vi hadde 10-15 stykker igjen etter en fest og de passet strålende til meiseboller. Det var det mange besøkende som syntes også;