Søte små pilfinkunger

Dyp konsentrasjon. Få sekunder etterpå tumlet den ned i vannet. 

Pilfinken har fått unger og for et par dager siden fikk de være med ut av reiret og til foringsplassen vår for første gang. Det var noen svært ustødige små nøster som vimset rundt på plenen, jeg talte i allefall seks stykker men det kan godt ha vært flere. Det er ikke lett verken å fly, holde balansen på fuglebadet eller sikre seg nok mat fra mamma og pappa.

Mamma og pappa pilfink har nok å gjøre med å fore alle ungene sine. 

Når den ene har fått.... 

... er det nestemann sin tur. 

Og nestemann. 

To stykker i matkø mens mamma eller pappa leter etter flere frø i gresset. 

Undulatfrø er fin mat for babyer som skal lære seg å spise selv. 

I pallekarmene tar de sandbad. Eller faller ned fra kanten. 

Friluftsblogging

Dette er hva jeg kaller ekte friluftsblogging.

(Datamaskinen er med meg til grevlinghiet slik at jeg kan lese av minnekortet direkte og se om kameraet trenger å justeres/flyttes før jeg går hjem igjen. Etterhvert har jeg planer om å skaffe meg enda et minnekort slik at jeg bare bytter minnekort)

Mikkel rev på besøk

Neimen se hvem som plutselig befant seg foran viltkameraet; en skikkelig bonus! Grevlingene har fått gjester ved hiet. Mikkel stakk innom og det ser ut som det var mye spennende å lukte på;

Jeg tror også jeg kan skimte en rev på et nattopptak. Kanskje det er den samme? Eller ser denne mindre ut?

Fuglespor

En fugleunge jeg holdt på å tråkke på rett ved stien. Min første innskytelse var trost, men kanskje det er stær?

Skogen er full av reir, egg og fugleunger. Nå som jeg er oppmerksom på det kan jeg ikke ta en eneste liten tur i skogen før jeg ser dem - eller sporene etter dem.

Et knust egg. Klekket eller spist?

Stopp. Lytt. Pust. Midt i skogen.

Knuste eller klekkede rugdeegg. Ungene forlater reiret i lyngen kort tid etter at de er klekket og jeg håper det er det som har skjedd her.

Den endelige bekreftelsen på at det er blåmeis som har unger i den ene av kassen utenfor huset.

Kjære lille bokfink, om du ikke vil at jeg skal finne reiret ditt så bør du ikke få panikk allerede når jeg er 100 meter unna og for en gangs skyld ikke er på utkikk etter reir.

Grønnfinken.

Svarttrostreir nummer to er tomt. Selv om det er en stund siden jeg sjekket det sist er det nok bare å innse at det ikke har vært tid nok til at ungene skal ha forlatt reiret på egenhånd.



Sommer!

Pang der kom sommeren. Vi spiller krokket i hagen, planter og planter om og planter enda mer, beiser og maler og snekrer og spiser middag på terrassen.

Opptil flere timer om dagen brukes i hengestolen med en god bok. Når en hopper ned for å hente seg noe å drikke eller gå på do er stolen garantert ikke ledig når man kommer tilbake. På bildene er det dukkelise som har trukket det lengste strået.

Søndagsmorgen ved grevlinghiet

I dag tidlig samlet grevlingene seg utenfor hiet for litt familietid. Viltkameraet gir meg et unikt innblikk i livet utenfor hiet, selv om jeg enda leter etter den perfekte trestammen for å få med meg grevlingene der de oppholder seg mest. Frustrerende nok ser det ut til å skifte litt fra dag til dag og natt til natt. Jeg kan også slå fast at grevlingen så absolutt ikke er et nattdyr. Jeg vet ikke om det er spesielt for "mine" grevlinger, men kamera har registrert aktivitet både 08, 10, 13, 15, 17 og 19. Det gjør at jeg på ingen måte føler meg trygg fra å møte på en av dem når jeg kommer for å sjekke kameraet.

Sommersalg og nye stoffer

Det blir ikke så mye tid ved symaskinen oppe på Ugleloftet på denne tiden av året, men stoffshopping er det alltid tid til. Jeg har allerede begynt å planlegge hva jeg skal sy av disse nyanskaffelsene.

Nå er det sommersalg i Eplabutikken min. Kanskje du finner en favoritt til nedsatt pris? 

Mauren

 

 

Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?

 

(Inger Hagerup)

Grevling på kveldsbesøk

Jeg kom meg ikke ned i skogen i dag for å sjekke kameraet, jeg fikk besøk av en venninne i stedet. Mens vi sitter i sofaen og drikker te ser hun ut av vinduet og utbryter "du har en grevling i hagen!". Jeg trodde hun tullet, men det gjorde hun så absolutt ikke. Grevlingen tok seg god tid, spiste både fuglefrø, gress, meiseboller og brød som vi kastet ut etter hvert. Til slutt gikk den under terrassen og ble der noen minutter. Det var nesten surrealistisk å ha grevlingen så nært mens det enda var lyst ute, selv om klokken var passert 22.

Jeg fikk filmet den også, skal se om jeg får lagt ut noen av filmene en annen dag.

Hvem trenger viltkamera? Grevlingen kommer jo til meg!

Et lite snev av grevling

Grevlingene er ikke akkurat forutsigbare. I et døgn lot jeg kameraet stå ute hele tiden, ikke bare om kvelden og natta som tidligere. Samme døgn har de i følge kameraet kun vært aktive rundt klokken 15, klokken 17 og klokken 19. De andre kveldene har aktiviteten begynt rundt 21, fortsatt 23, en natt også 03 også rundt 05.

Kameraet var i tillegg satt opp på akkurat samme tre som sist, da jeg fanget blinkskuddet av den irriterte grevlingmammaen og ungen som beit henne i halen. Da foregikk mye av aktiviteten rett foran kamera der jeg også har tatt bildene av dem. På de siste opptakene ser det ut som aktiviteten mye har foregått rett under kamera. Jeg advarer mot frustrerende filmer;

 

Heldigvis fikk jeg et par brukbare klipp også. Blant annet dette av to stykker som leker seg litt. Først trodde jeg det var de to voksne, men for hver gang jeg ser det blir jeg mer og mer usikker. Kanskje det er en stor og en liten?

 

Nå er jeg spent på hva som skjer de neste dagene, og om de flytter leken sin tilbake til der jeg vil at de skal oppholde seg. Hvis ikke får jeg finne et nytt tre til kameraet. Og håpe jeg husker å stille inn alt riktig sånn at kameraet faktisk er aktivert. Det er nemlig heller ingen selvfølge viser det seg.

Fuglekavalkade

Jeg forsøker å ta bilder av alle fuglene som besøker hagen. Noen er bare såvidt innom og har ikke tid til å bli tatt bilde av. Andre sitter så urolig at det blir så som så med kvaliteten på bildet. Her kommer en liten bildekavalkade med noen av de jeg har klart å fange;

1)Rødstrupe 2)Kjøttmeis 3)Svarttrost 4)Ringdue

5)Grønnsisik 6)Skjære 7)Nøtteskrike 8)Kjernebiter

9)Stjertmeis 10)Pilfink 11)Spettmeis 12)Bjørkefink

13)Dompap 14)Blåmeis 15)Flaggspett 16)Gulspurv

17)Toppmeis 18)Grønnspett 19)Grønnfink 20)Bokfink

Regn i skogen

Egentlig er det ganske naivt å gå på tur i skogen uten å i hverfall ta med seg en regnjakke i disse dager. Når man nå likevel gjør det, og regnskyllen kommer når man er et godt stykke unna hjem, da er det best å finne ly.

En eller annen har bygget en slags gapahuk på det punktet som har aller finest utsikt i skogen vår. Sånn flaks at jeg var akkurat i nærheten av denne da de første dråpene kom!

Der kunne jeg sitte tørr og varm og leke meg med kameraet til regnskyen hadde dratt forbi. Sol hadde jeg også mens jeg ventet.

Som forventet stoppet regnet like fort som det hadde begynt og jeg kom meg hjem igjen under et snev av blå himmel før neste skur kom. Tørr og fornøyd.

På vegne av nattesøvnen min vil jeg gjerne rette en takk til denne lille boksen som gjorde at jeg ikke fikk et eneste myggstikk verken til eller fra. Grevlinger er fine på mange måter.

Ferdigklekket i fuglekassen

Eggene i den ene fuglekassen utenfor huset har klekket. Jeg klarer bare å telle seks - kanskje sju unger, men det var åtte egg så jeg håper jeg teller feil. I denne kassen har alltid foreldrene stukket av før vi kommer bort til kassen, og vi har ikke observert dem fly inn og ut. Vi antok likevel at det var kjøttmeis siden eggene så like ut som den i kassen ved siden av der vi har observert kjøttmeis både i og utenfor kassa. Da vi klatret opp for å sjekke i helgen var det imidlertid en blåmeis som stresset veldig rundt i trærne ved siden av, så det spørs om ikke dette er blåmeis. Det kan kanskje også forklare hvorfor foreldrene oppfører seg ulikt når vi sjekker kassene. Mens foreldrene i denne kassen forsvinner, velger kjøttmeisene i nabokassen motsatt strategi. Forrige gang fikk vi ikke talt eggene i den ene kassen fordi mamma kjøttmeis nektet å flytte seg. Da jeg åpnet lokket i dag lå hun og freste og bakset med vingene til meg. Jeg tok hintet og forsvant - uten å vite noe om statusen under henne. Orket ikke stresse henne ekstra med å ta bilder denne gangen. Må si jeg er imponert over hvor tøff hun er i forsvaret av reiret sitt!

Stillits - solbrent i ansiktet

Jammen kom ikke stillitsen med vårsola i år, den har jeg bare sett et sted jeg har bodd tidligere. Fargene gjør denne arten veldig lett å kjenne igjen, og veldig morsom å se på. Nå er den innom flere ganger daglig.

Stillits (Carduelis carduelis)

Kjennetegn: Stillitsen er 14-15 cm lang. I enkelte land er denne en vanlig burfugl. Kjønenne er nesten like. Ungfuglene mangler det røde, hvite og svarte og hodet er mer brunaktig.

Tilholdssted: Inntil 1950 var stillitsen bare påivst noen få ganger i Norge, men etterhvert har den økt i antall. Nå hekker den flere steder rundt Oslofjorden, opp til Mjøsa, på lista og opp til Rogaland. Den er funnet så langt nord som til Nordland. End el fugler overvintrer i Afrika og Midtøsten. Stillitsen trives på steder med høye urter, i skogbryn, frukthager, hekker og parker.

Føde: Stillitsens favorittmat er frø. Den henter frø fra høye urter som knoppurt, tistel og borre. Den er akrobatisk, klatrer omkring og kan åpne selv vanskelig tilgjengelige fruktstander. Arten sees sjelden på bakken. Den spiser også noe bær.

Forplantning: Reiret bygges av hunnen og ligger høyt oppe i en grenkløft på et løvtre. Noen ganger kan den også bygge reir i furu og gran. Det er omhyggelig bygget av strå, mose, torttrevler og frøull og sammenføyd med spindelvev. Det er foret med frøull og hr. Fra slutten av april til juni legges 3-7 egg med brunaktige prikker og flekker. Hunnen ruger i 12-14 døgn og ungene mates av begge foreldrene i reiret i ca 14 dager. De blir flygedyktige et par dager etter de har forlatt reiret.

Solsikkefrø er populært.

Ikke så veldig skvetten. Stillitsen sitter ofte igjen dersom de andre i flokken flyr.



Stillitsen ankommer gjerne i flokker sammen andre finker. Her sammen med en bjørkefink.

Disse artene har besøkt foringsplassen vår hittil i år. Trykker du på navnet til fuglen kommer du til innlegg om arten;

 

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Blåmeis

4) Skjære

5) Flaggspett

6) Svartmeis

7) Løvmeis

8) Svarttrost

9) Nøtteskrike

10) Pilfink

11) Grønnfink

12) Kråke

13) Rødstrupe

14) Dompap

15) Grønnspett

16) Stjertmeis

17) Toppmeis

18) Grønnsisik

19) Gulspurv

20) Fuglekonge

21) Hønsehauk (?)

22) Bokfink

23) Bjørkefink

24) Ringdue

25) Kjernebiter

26) Måltrost

27) Jernspurv

28) Linerle

29) Stillits

30) Svart-hvit fluesnapper

Irritabel grevlingmamma

 

 

 

I natt satte jeg kameraet på videoopptak i håp om å få se enda mer av livet rundt hiet. Det var stor suksess. Jeg tror blant annet jeg kan slå fast at heller ikke grevlingmødre alltid klarer være tålmodig med de søte små som tester grenser og vil lekesloss;  

 



 

 

 

 

Her ser det ut som mamma og pappa grevling har fått litt egentid til høyre, mens ungene leker til venstre; 

 

 

 

Jeg ser at filmene blir veldig små når jeg laster dem opp i bloggen - og i dårlig kvalitet dersom dere velger fullskjermmodus. På min skjerm har de en pefekt mellomstørrelse i god kvalitet. Hvis noen har tips til hvordan jeg kan dele videoer av bedre kvalitet på bloggen blir jeg glad.