Nytt sett med uglemaskemarkører i butikken

Uglemaskemarkørene er mine favoritter til eget bruk, og det ser ut til at andre liker dem også. Nå har jeg laget et nytt sett med flere typer ugler. Det er 14 markører i settet, sju ulike ugler i par.

Med maskemarkører på pinnene vet den strikkeglade alltid hvor han eller hun er i mønsteret, hvor det skal økes eller felles, og hvor begynnelsen og slutten på runden er. De forsvinner ikke på mystisk vis underveis, og de er fine å se på. Leveres i en liten gavepose og passer pinner opp til størrelse 8.

Du finner dem og andre typer maskemarkører her.

Nysgjerrig elg

Vi har flyttet viltkameraet fra grevlinghiet og hengt det på et nytt sted i et par uker. Stedet ble valgt ut i håp om å fange mer av elgen vi såvidt har sett ved grevlinghiet før. Vi har funnet mye elgbæsj i området tidligere så jeg var spent da vi stakk innom for å sjekke det i går. Film etter film viste bare mørke og regnvær og mørke og regnvær. Helt til siste filmsnutt. Der fikk vi en skikkelig close-up av et nysgjerrig eksemplar av skogens konge som lurte på hva den rare greia på trestammen var;

DIY - dryppe lys

Høsten er tid for inneaktiviteter og å dryppe lys var en av favorittene da jeg var liten. Mine egne barn synes også dette er stas og det blir en sånn fin ro og tid til fine samtaler rundt bordet når man sitter med hver sitt tente lys og drypper i en skål med vann.

Kunstverkene kan stikkes hull i og henges opp i en snor, eller legges i en boks og beundres og etterhvert få lov til å smeltes om til nye lys.

Sidensvans - En fast gjest på senhøsten

Naturlig kul sveis

Sidensvans betyr silkehale og jeg synes den er den stiligste fuglen av dem alle. I hele høst har jeg forsøkt å fange dem med kameraet når flokken lander i et tilfeldig tre i nabolaget. Hver eneste gang jeg har kommet med kamera har de imidlertid forsvunnet - men forleden dag satt de plutselig i et tre ved siden av garasjen i det jeg skulle skyndte meg inn i bilen og avgårde. Da fikk avtaler være avtaler mens jeg listet meg inn og hentet kamera.

Sidensvans (Bombycilla garrulus) 

Utseende og lynne: Sidensvansen blir 20-22 cm lang og er på størrelse med en stær. Kjønnene er nesten like - med den karakteristiske spisse fjærtoppen på hodet. Vingene er spisse og nebbet kort og kraftig. Eldre fugler har røde lakkspisser på  armsvingfjær og på halefjærene. Sidensvansene holder for det meste til i trær og busker og setter seg bare på bakken for å spise insekter, bær og nedfallsfrukt. Til tross for at den trekker til mer bebodde strøk i vinterhalvåret er den hele tiden vaktsom og ganske nervøs. Den vanlige låten er en metallisk, ringeklokkelignende trille.

Tilholdssted: I Norge hekker arten særlig i Finnmark. Noen år kan den hekke så langt sør som til Hedmark. Om vinteren trekker den sørover kan kan sees i store flokker. Den hekker i bar- og bjørkeskoger med lysninger, myrer, elver eller innsjøer. Under trekket ferdes den overalt hvor det finnes spiselige bær.

Spiser: Det er muligens mangel på bær som får sidensvansen til å trekke sørover for i vinterhalvåret er det nesten bare det den spiser. En sidensvans kan spise 500-1000 mispelbær på en dag, enda 500 bær veier 170 gram mens fuglen bare veier mellom 50 og 80 gram! I hekketiden tar den insekter, særlig mygg, som den fanger på samme måte som fluesnapperen.

Redebygging: Før i tiden visste man ikke hvor sidensvansen bygget reiret sitt fordi ingen hadde funnet det. Det første ble funnet i finsk lappland i 1856 av en engelskmann som hadde lett i mange år etter denne mystiske fuglens reirplass. Reiret bygges av begge kjønn og  består av kvister, strå, furunåler, mose og lav. Det er foret med hår og fjør og ligger godt skjult på en vannrett gren i en furu eller bjørk. Sidensvansen bygger så godt som alltid reiret sitt nær vann. I juni legges 4-6 egg som ruges av hunnen i 13-14 døgn. Ungene blir flyvedyktige og forlater reiret etter ytterligere 15-17 døgn.

En liten flokk som er innom oss for å spise seg opp på bær på vei til varmere strøk. 

Vi ser i allefall ikke i kamera! 

Disse artene har besøkt foringsplassen vår hittil i år. Trykker du på navnet til fuglen kommer du til innlegg om arten;

1) Spettmeis

2) Kjøttmeis

3) Blåmeis

4) Skjære

5) Flaggspett

6) Svartmeis

7) Løvmeis

8) Svarttrost

9) Nøtteskrike

10) Pilfink

11) Grønnfink

12) Kråke

13) Rødstrupe

14) Dompap

15) Grønnspett

16) Stjertmeis

17) Toppmeis

18) Grønnsisik

19) Gulspurv

20) Fuglekonge

21) Hønsehauk (?)

22) Bokfink

23) Bjørkefink

24) Ringdue

25) Kjernebiter

26) Måltrost

27) Jernspurv

28) Linerle

29) Stillits

30) Svart-hvit fluesnapper

Månen har pyntet seg

I kveld har månen tatt finstasen på. 

En skinnende ring som lyser opp både frosne skogsstier og menneskene som går på dem. 

London med barn (andre del)

Dinosaurskjelettet som møter deg når du kommer inn på naturhistorisk museum. 

Naturhistorisk museum var fantastisk for både de store og de små. Takket være googling og tips fra blant annet Flaggermusvinger møtte vi opp en halv time før museet åpnet og fikk oppleve dinosauravdelingen helt uten trengsel og kø. Det var skoleferie i London deler av oppholdet vårt, og det merket vi godt. 

Litt av et reir! 

Live size blåhval 

Fra utstillingen om kroppen vår. 

Hukommelsesavdelingen. 

Mamma er det knerten?

Princess Diana memorial park 

Da jeg var barn og matet ekorn i Hyde park fantes det ingen lekeplass der - det gjør det nå, og den er vel verdt et besøk. Vi hadde satt av to timer, men det var ikke nok i følge ungene.  Dette er en ekte storby-lekeplass, som har toaletter og høyt gjerde rundt med vakter som stopper deg dersom voksne uten barn vil inn og barn uten voksne vil ut. Stenger klokken 17 gjør den også, så da måtte vi gå videre enten vi ville eller ikke.

Lekeplass med musikkinstrumenter! 

Å ta toetasjes røde busser hører med. Det samme gjør å sitte på så lenge at man får de aller beste setene helt fremme. 

Storby med barn betyr mange stopp på kafeer. Vi foretrakk Starbucks for kakao og bolle og Pret a Manger for lunsj. De ligger uten unntak alltid nesten vegg i vegg så ser man en så er den andre ikke langt unna. 

Såpebobledemonstrasjon

Vi kunne ikke besøke London med barn uten å ta turen innom Hamleys. To ganger var vi innom denne fantastiske lekebutikken med sju etasjer. Første gang var fredag kveld i nevnte skoleferie. Det var ikke så fryktelig koselig, veldig bråkete og trangt men spennende nok for de små. Andre gang var mandag morgen rett etter at butikken hadde åpnet. Det var himmelen og jeg husket plutselig hvorfor jeg elsket dette stedet som barn. Med omtrent ingen andre i butikken fikk ungene prøve ut alle lekene som står fremme til dette formålet. Lillesøster fikk manikyr og glittertatovering og mange andre demonstrasjoner. 

Konklusjonen vår er at London så absolutt er en by for barn og at vi alle sammen gleder oss til neste gang vi skal dit på besøk.

Tower Bridge 

Big Ben 

Lueoppskrifter: Hold hodet varmt

I år trengtes det en oppgradering av luegarderoben og jeg har tidligere lagt ut oppskrifter på tre typer luer som jeg selv har komponert; basic lue, restegarnlue og minecraftlue.  I tillegg til disse har jeg strikket fem luer med andre mønster som ligger gratis ute på nett. Link til oppskriftene finner du i teksten til hvert bilde.

To eksemplarer av Bluebelle beret
 gratis oppskrift for registrerte medlemmer på Ravelry.

Virvelhatt til lillesøster i farger hun selv har valgt ut.

Uglelue til minstemor i turkis alpakka med glittertråd.
 Oppskrift fra Penguin Purls.

En venninne har fått baby og det gav meg en unnskyldning til å endelig strikke 

Blue rabbit hat i rosa versjon.

Grevlingen gjør seg klar til vinteren

Jeg måtte se flere ganger på denne filmsnutten av grevlingen da jeg hentet viltkameraet fra hiet sist. Hva er det den driver med? Har den fanget noe den skal spise? Klør den seg? Danser den en liten dans? Sloss den? Svaret er at den samler sammen blader for å lage seg en myk og varm og god vinterseng inne i hiet. I vår da jeg første gang oppdaget hiet fant vi spor utenfor etter at grevlingen hadde ryddet ut sengen fra forrige vinter. Jeg er jublende lykkelig over denne lille filmsnutten for dette betyr at de mest sannsynlig overvintrer her i år også og ikke har funnet seg et nytt hi som jeg må lete etter for å kanskje fange grevling i vinterlandskap på film.

At grevlingen også har jobbet med å samle kalorier til den kommende vinteren er ganske tydelig på dette klippet. Skikkelig pondus har den fått;

Og det er ikke bare en grevling ved hiet - ikke bare to heller! Et av klippene viste tre stykker, og sannsynligheten er stor for at det er de tre ungene fra i vår som nå gjør seg klar til sin første vinter på samme sted de ble født;

På den midterste filmen forsøker grevlingen få tak i en meiseball jeg har hengt i toppen av den lille granbusken. Vil du se filmene i fullskjerm trykker du på den lille firkanten nederst i høyre hjørne på filmruten. Du kan se flere filmsnutter og bilder av grevlingfamilien "vår" under kategorien "Grevling" nederst på siden.

Vinterdrøm

Det ble plutselig så veldig mørkt og kaldt og vått ute at kroppen og hodet strever litt med å henge med.

I stedet for å lengte mot våren som føles veldig, veldig langt unna velger jeg å tro at det er vinter kroppen min trenger. Hvit, blendende snø som knaker under skoene. Jul og nye fugler på foringsplassen. Rådyrspor i skogen, ekorn i hagen, is på vannet, bål og islykter så langt øyet rekker.

Det blir fint det!

Nyhet: Eventyrhals for barn

Selv om eventyrhalsene i Eplabutikken min kan brukes fra 8 år og oppover blir de litt i største laget for de minste barna. Flere har spurt meg om jeg kan lage halser for de yngste, og etter litt prøving og feiling har jeg endelig laget en modell jeg er fornøyd med og som sitter godt over skuldre og rundt hals. Barnehalsen passer fra 3 år og oppover, modellen på bildet er fem år. Som de voksne halsene er barnemodellen strikket i tykk og myk ull og har fått en heklet kant i kontrastfarge rundt kanten. Knappene er av tre. Halsen finner du i Eplabutikken til Ugleloftet. 

London med barn (første del)

Vi trenger ikke kjøpe noe for å ha det gøy i souvenirbutikker! 

London er en by jeg kjenner godt, men jeg var likevel spent før vi tok med ungene på deres første skikkelige storbyferie. Ville de like byen? Ville det bli for mange inntrykk? For mye gåing? For lite barnevennlig? Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. De elsket London, og vi voksne syntes faktisk London var triveligere med barn enn uten. Kanskje kan det ha noe med at tempoet automatisk måtte slås litt (men ikke så mye som forventet) ned? At vi fikk med oss små detaljer og morsomme spørsmål på kjøpet?

Høyt oppe i et tårn i Tower of London. 

Tower of London var første stopp. Her er det mange spennede tårn, lange trapper og mørke ganger. Krydret med litt historiske fakta, eventyr og ekte rustninger ble det skikkelig spennende.

Rustninger er solide og kjempelette. 

Kanskje et dekorasjonstips for vår egen stue? Eller barnerommet? 

Ohhhh for en stilig drage! 

En av de sju ravnene som passer på London. 

Det er alltid noe å se på når man reiser med barn. 

Reiselitteraturen var med. 

Little Venice

Da vi tok turen til Little Venice var det som vi plutselig var i en annen by og kanskje til og med et annet land. Rolig stemning med husbåter i nydelig høstvær. Vi ruslet litt rundt og snakket om hvordan det kanskje er å bo i en båt, gikk på båtkafe før vi tok bussbåten videre til Camden og markedet der.

En ekte båthage 

Undulater til luftings

Marked i Camden 

Camden Town